Moskusoksene har det godt på Svalbard,

        Docent Hoel skal kartlægge bankene ved Bjørnøya sammen med fiskerikonsulentene Sand og Iversen.

 

Med Oslotoget idag kom docent Hoel til Bergen for å konferere med fiskerikonsulentene Sund og Iversen om forskjellige ting vedrørende de oceanografiske un­dersøkelser ved Bjørnøya. Docent Hoel forteller, at der skal optages samarbeid om disse ting mellem de forskjellige som har dre­vet undersøkelser der oppe. Der skal også samarbeides om utgivelsen av kart til bruk ved fisket. For to år siden ble der gitt ut et foreløbig kart over kystfarvandet, og nu skal der utarbeides et endelig kart over bankene der oppe.

 – Hvorledes går det med isbryterspørsmålet ?

– Det er ganske nødvendig at anskaffe en isbryter, både av hensyn til trafikken på Svalbard både av hensyn til våre interesser i Ishavet idet hele tatt. Allerede i 1923 arbeidet jeg med spørsmålet sammen med professor Sver­drup, som var over i England hos Armstrong og der fik tilbud på en isbryter på 8000 tonn med 6000 hestekrefter – hvilket vi hadde fundet var passende for de norske forhold – til en pris av 2.5 mil­lioner kroner. Siden den tid er imidlertid prisene gått adskillig ned. Vi kan vente å få den langt billigere nu. I år vilde der vært spart mange penger dersom vi hadde hatt en isbryter. Arbei­det med kullskibingen har vært stanset på grund av isvanskelig­heter, og med en isbryter kan dessuten sesongen trekkes ut både vår og høst. Der er en komite som skal undersøke nødvendighe­ten av en isbryter for kysten, men der er ikke bruk for to isbrytere, idet den ikke behøves ved Sval­bard før i april–mal og is vanskelighetene her syd falder jo i fe­bruar–mars.

                             – Hvorledes går det med moskusoksene på Svalbard?

– Jeg fik brev for tre-fire dager siden, hvori der fortaltes, at oksene var observerte 7de oktober. Der gikk da 14 i en flokk det var 17 dyr som ble sluppet 24de september – og de så alle meget bedre ut end da de kom der opp. De er på østsiden av Advent Bay, og røgteren, skipper Andresen, som har fanget de fleste av dem – sier at der er 3-4 ganger så gode fôrforhold som på Grønland, hvor de komme fra.

I det hele har overføring særlig av store pattedyr vist sig meget heldig. I 1909 blev der ble der således overført 10-11 ren til Syd Georgia og disse har nu formert sig så meget. At der er over 1000 ren der nede.

 – Hvad mener De om russernes optræden i Ishavet ?

– Som kjendt hævdet russer­ne i 1926 sektorprinsippet og i kraft av dette har de uttrykkelig annektert Franz Josefs Land. I år har de som kjendt sat op meteorologisk station der oppe og lagt efter sig en overvintringsekspedition. Der var intet norsk fartøi som i år klarte at forsere sig frem til Franz Josefs Land. Fem båter var på vei, og en av disse skulde overvintre. Det har selv­sagt styrket russernes stilling at de har oprettet sin station der, men sektorprinsippet er jo ikke folkeretslig anerkjendt.

Vi talte om overføring av dyr. Fra Syd Georgia kommer der i januar – februar neste år endel pelssæl og vi holder nu på at undersøke hvor vi helst skal plassere dem. Der kan bli tale om Nord-Norge eller Jan Mayen. Det er jo be­tydelig vanskeligere å overføre disse dyr, men de sakkyndige mener det vil lykkes.