Hanna Resvoll
Holmsen
av
Hanna Marie Resvoll-Holmsen, 1873– 1943, botaniker, f. i Vågå 1873, d. i Oslo
1943. Gift l) 1894 med skogeier Dieset, ekteskapet senere opløst; 2) på Tromsø
13/3 1909 med statsgeolog Gunnar Holmsen.
Hennes far var av gammel Vågå-slekt, men da hun var omtrent
5 år gammel, flyttet familien til Kristiania. Her tok hun latinartium i 1902.
De klassiske fag hadde hennes sterkeste interesse alt fra skoletiden av; men
hun begynte å studere realfag, og hun skrev selv senere at ,,det
var nogen herlige år ved det kongelige Fredriks". Det var ingen lærer hun
så slik op til og som betydde så meget for hennes utvikling som geologen Amund
Helland. Men botanikken blev etterhvert hennes hovedstudium. Hun blev cand.
real. i 1910. I 1907 og 1908 var hun på Svalbard, første år som botaniker på
Isachsens norske avdeling av fyrsten av Monaco's ekspedisjon, annet år på egen
hånd. Resultatet blev en stor avhandling på fransk om Svalbards flora. I 1909
var hun i Finnmark, og senere reiste hun så å si hvert år til fjells i
forskjellige deler av Norge. Utenlandsreisene, bl. a. til Sveits, Sør-Frankrike
og Pyreneene, var mer kortvarige, men betydde meget for henne med hennes gode
iakttagelsesevne og følsomme sinn.
Hanne Resvoll-Holmsen blev universitetsstipendiat
i botanikk i 1915 og dosent i plantegeografi i 1921. Han gikk av ved
aldersgrensen 1938.
Hovedmengden av hennes
videnskapelige undersøkelser og publikasjoner dreide sig om fjellvegetasjonen,
fjellskogene og skoggrensene, men hun skrev også om andre plantegeografiske
emner. Hun var den første her i landet som tok i bruk statistiske metoder i plantesociologien efter
dansken Raunkiærs mønster, men såvidt mulig tillempet på norske forhold. Det var et vanskelig pionerarbeide, men hennes avhandlinger har sin verdi gjennem en rikdom på analyser
og økologiske iakttagelser; de er også illustrert med hennes glimrende
fotografier. Hun var blandt de første naturvidenskapsmenn som tok
farvefotografi i bruk hos oss. Med sin kjærlighet til naturen og landet, sitt
utstrakte kjennskap til norske forhold og sin forståelse av forholdet mellem
organismene i naturen blev hun en varm forkjemper for naturfredningssaken, som
hun ofret meget arbeid på og gjorde store tjenester. I det hele tatt var Hanne
Resvoll Holmsen en ildsjel som aldri sparte sig selv, og som aldri vek unda i
kampen for det hun syntes var rett.
Tilbake til hovedsida
Vågemot miniforlag